Russian blue

  • En kropp som en liten "gasell",
  • kort, glinsende pels som måneskinn,
  • og et smaragdgrønt blikk som en
  • prinsesse fra Tusen og en natt
  • (Gisele Barnay)

Russeren, som den kalles, er en av de mest elegante kattene som finnes. En muskuløs og spenstig kropp på høye, slanke, muskuløse ben, kort, tett, plysjaktig pels med sølvskimmer, lang, slank hals, lang hale, små poter og irrgrønne øyne – der har du russeren.

Russian BlueRusseren har sine myter. En av de mest populære (og minst troverdige?) er at den var kjæledyr ved tsarens hoff,
at den ble gitt som eksklusiv gave til europeiske fyrstehoff, blant andre til dronning Victoria av England.

Muligens har den et fjernt slektskap med koraten, som også er blå. Det hevdes at de ble ført med karavanene fra India, Kina til Persia gjennom fjellene i det sørlige Russland. Kattene med blå pels klarte seg bedre i den tynne luften i høyfjellet og i alle strabasene ellers. De tilpasset seg snart det russiske klimaet. Dette forteller Charles J. Cornish i en bok fra forrige sekelskifte om allverdens dyr.

Sikkert er det at kattene har fulgt med russiske båter fra Arkhangelsk, som var en av de større russiske utskipningshavnene. I England het katten også til å begynne med "Archangel Blue". Senere ble den kalt russian blue (russisk blå), et navn katten har beholdt. Den ble vist på utstillinger i England rundt århundreskiftet 1800-1900, men stilte da i samme klasse som andre blå katter.

Russeren har aldri blitt noen stor rase tallmessig. Den sies å være ”katten for kjenneren (connaisseuren)” Russeren og koraten er de eneste rasene som FIFe godkjenner bare som blå.

Russeren er en "skulderkatt". Det vil si at det er svært vanlig for den å fortsette opp på skulderen når den blir løftet opp. Ikke dermed sagt at den ikke også kan være fangkatt. En kosestund i fanget mens en av familien leser en bok eller ser på tv, ser ut til nærmest å være himmelrike. Men russeren vil gjerne selv bestemme når det skal være kjæletid.

Russeren knytter seg gjerne spesielt til ett menneske, men er venn med hele familien, også barna. Blir den vent til det fra "barnspoter", kan den drasses rundt. Av "egne" barn vel å merke. Den kan være reservert overfor fremmede, av alle kjønn og størrelser, men er veldig nysgjerrig, og vil oftest komme fram og inspisere når den synes tiden er moden.

Tidligere hadde russeren ord på seg for å ha et dårlig temperament. Dette ordet henger nok dessverre igjen, men oppdretterne har i mange år gått bevisst inn for å avle fram godt temperament. Og det har lykkes! De fleste av oss sier: "Det viktigste er at katten er snill og frisk. Om den er pen i tillegg, er det jo bare bra. "

Russeren er en intelligent katt. Den er også svært leken, og det fortsetter den å være langt opp i årene. Mange russere apporterer. De kan holde på i det uendelige med å komme tilbake med mus, papirtutter eller hva som helst, og forlange at man skal kaste det på nytt. Og har man et rom som russeren ikke skal inn i, er det best å låse døren. Mange russere er nemlig ekspert på å åpne dører.

I årenes løp har russeren tilpasset seg det nordiske klimaet, som i sin tid det russiske. Den egner seg godt som innekatt i en leilighet, den elsker å ligge i et solvindu og "steke seg". Men den kan også være utekatt, til og med i snø og kuldegrader. At utebesøkene blir av kortere varighet om vinteren på Kirkenes enn om sommeren, for eksempel, kan man ikke fortenke den i. Når russeren får anledning til det, kan den være en særdeles god musefanger.

I Norge er russeren en liten rase. Det er i Norge pr. dato bare 14-15 oppdrettere, og det blir født mellom 15 og 25 unger i året, litt varierende. Interessen er stigende, heldigvis. Vi som kjenner russeren, unner jo andre mennesker også gleden av å ha den i huset og bli dens venn. I Sverige er det naturlig nok flere russereiere (eller rettere: flere som blir eiet av russere!), det er flere oppdrettere, og følgelig blir det født flere unger. Likevel kan det å skaffe seg en liten russer være et "langtidsprosjekt". Oppdretterne leverer ikke ungene før de er 12-16 uker gamle, og med ca ni ukers drektighet før det, er snart et halvår gått.

Russerens historie i det hele tatt, og i Skandinavia spesielt, er interessant for den som faller for denne "gasellen" vår. Den kan du få vite mer om ved å henvende deg til Den Norske Russian Blue Klubben, som ble stiftet i 1986. Medlemmene får klubbens blad, Tzar-Katten, som kommer med minimum tre nummer pr år, vanligvis fire nummer.

Til toppen